På vegne av venner, Kristopher Schau

Om Kristopher Schau kan det sies mye rart, han er rar, gjør mye rart
og når han i denne boka avslører NOEN av sine tanker, så er det tydelig
at han tenker mye rart og...

"På vegne av venner" handler om Schaus trang til å gå i begravelser
hvor det kun er presten, begravelsesagenten og han selv tilstede. Det er
en rar tanke å tenke på at noen kan gå bort uten at et eneste menneske bryr seg eller har planer om å vise personen den siste ære. En bursdag,
et bryllup eller en dåp kan man gå glipp av, man får lixom tid til å ta det igjen. Men en begravelse går man bare ikke glipp av. Man har en ekstra sperre for å melde avbud til en begravelse. Hva er det da som har foregått i livet til en som ikke har noen som møter opp til hans begravelse? Hva er felles for mennesker som forlater livet på jorden alene? Kristopher Schau har ingen konklusjon, han synes det egentlig er mest vemmelig, men også at han gjør en god gjerning der han sitter og er eneste som ikke får lønn for å være tilstedet under forrettelsen.

Boka er kort, kun 92 sider, men disse sidene får deg til å tenke. Det jeg satt igjen med var at ingen fortjener å dø alene. Men aller mest, så er det ingen som fortjener å leve et liv så alene at ingen vil komme i deres begravelse. Så et forsett må være å bry seg litt mer om dem jeg tror er alene og ensomme. Kanskje bare si hei litt oftere og invitere folk jeg ikke har snakka med på lenge på noe morsomt? Tror ikke det er mer som skal til nemlig!